Dagene hos CERST er fulle av oppgaver. Denne mandagen for eksempel: Noen plukket søppel utenfor gjerdene i den lukkede flyktningeleiren, andre hjalp mennesker i nød på en øde strand en times kjøring nord for Chios by. Jeg havnet i oppvasktjeneste, sorterte klær til de neste landingene i varehuset vårt og sjauet hauger med pappkartonger fulle av donasjoner til flyktningene.
Egentlig ligger det en slags trygghet i å vite at hverdagen som frivillig med Chios Eastern Shore Respons team oftest endres på et blunk. Jeg liker det. Landingene og menneskene som kommer har alltid første prioritet. På morgenmøtet i dag hadde jeg planen klar for hva jeg helst ville gjøre: være på en ny 24-timersvakt med nye landinger, bli med teamet på søppelplukking rundt den utrolig forsøplende flyktningeleiren, sortere klær i poser til de neste landingene og så dra til Vial igjen i ettermiddag for å leke med barna. Men det ble med planene…
Mange ønsket 24-timersvakta, og noen måtte ofre seg for å hjelpe til i Peoples Street Kitchen, som lager 250 middagsporsjoner fire dager i uka. Mange av flyktningene som bor i rom og leiligheter i Chios får gratis mat, Kjøkkenet leverer mat til Womans House og mindreårige i Vial-leiren får også middag fra kjøkkenet.
Så slovakiske Daniela og jeg havner ved oppvaskbenken til syriske J., som har vært på Chios i tre år siden han kom hit i gummibåten. Han ønsker verken sin historie eller bilde i bloggen, forståelig nok. J. ordner med maten, vi vasker. Greit. Italienske Fransesca fra organisasjonen Stay Human er også med på kjøkkentjeneste. Det er et utall av frivillige organisasjoner som forsøker å hjelpe flyktningene. Alle driver med sitt. Utenforstående kan nok tenke at de kunne gå sammen, men det er ikke noe tema.
Den varme maten helles over i plastbakker, og lastes inn i bilen min. Etter en kaffekopp med vår syriske og italienske venn, drar vi rundt og leverer maten til dem som fordeler den videre. Catering på ukjent nivå…
Det gjelder bare å finne fram til adressene i sterkt trafikkerte, smale og ofte enveiskjørte gater. Mye tuting, hoing og vågale forbikjøringer. En gammel dame fra Kongsvinger kan bli svett av mindre.
Men Google, Daniela og jeg fikser det… på vår måte.
Tilbake i hovedkvarteret får vi høre om den utfordrende landingen på Giosonas beach. 42 utslitte mennesker fra Somalia, Irak, Kuwait og Iran, 20 av dem barn, kom tidlig om morgenen og blir tatt hånd om. Mange sov på stranda da Ben og teamet kom.
Hvordan det ble med leking med barna i leiren denne ettermiddagen? Avlyst på et blunk. En ny gruppe med mennesker på flukt har ankommet, det samme har en lastebil full av donasjoner som må bringes i sikkerhet inn i varehuset før natta.
Kanskje blir det lek med ungene i leiren om noen dager?
Spanske Arnau og jeg er enige: Que sera, sera. (Det som skjer, det skjer.) Ingen som vet.