Bildet: Krigen er over. Tyskerne forlater Kongsvinger. Foto fra Rådhusplassen (fotograf Larsson)

2000 tyskere overstrømmet Kongsvinger

Lenger ned finner

du bilder fra krigen

Hva gjør krig med et lokalsamfunn? Hvem blir helter, hvem blir svikere? Hvordan oppleves hverdagen? Med krigen i Ukraina som bakteppe er dessverre problemstillingen aktuell. Okkupasjonsmakten endrer samfunnet radikalt. Det bodde like mange tyskere som vanlige innbyggere i Kongsvinger under andre verdenskrig. En høy andel av innbyggerne var innmeldt i Nasjonal Samling (NS).

I denne boka møter du enkeltmennesker og deres opplevelser under og etter krigen. Ikke bare de synlige heltene under kampene. men like mye kvinner som  Bjørg, Mimi, Hilda og andre lotter som sørget for soldatene. Med til historien hører også de hemmelige agentene Thor, Thora, Ottar og Aslaug, flyktningeloser og jernbanefolk som risikerte livet for å hjelpe andre.

Jøden Josef som sang så tyskerne gråt. Lærerfangene som sto imot nazifiseringa og ble straffet for det. Krigsbarnet Knut som fikk vite sannheten om sine ekte foreldre da han var 48 år. Lille Reidun som ble maskoten til tyske torturister i Kongsvinger fengsel etter krigen. Historier som vekker mange følelser. Historier som fortjener å bli husket.

Flere smakebiter fra boka kommer etter hvert.

Svein Arne Tvedt var inspirasjonskilde til boka

Svein Arne Tvedt og Gry Engebretsen Øie utenfor Norsk Fengselsmuseum i Kongsvinger. Her blar de i albumene og erindringene til “Lille Reidun”, som var de tyske fangenes maskot etter krigen. Det var de verste torturistene og drapmennene under krigen og sonet i Kongsvinger fengsel. Gry lekte med Reidun inne i fengselet og forteller om det i boka. Foto: Vera Wold

Litt OM BOKA

Denne boka kan sammenlignes med et lappeteppe, - satt sammen av ulike personer, hendelser og beskrivelser. Noen er velkjente, andre ukjente. Sammen håper jeg de kan gi et nyansert bilde av hvordan en småby endret seg under og etter andre verdenskrig.

Hovedarenaen i boka er Kongsvinger og distriktet rundt, men fortellerne tar deg også med over grensa til Sverige, til fangeleiren Grini, til konsentrasjonsleirene i Tyskland, til arbeidsleire på Jørstadmoen og i Finnmark. Slik håper jeg lappeteppet gi et større bilde av selve krigen.

Mange er fortsatt veldig interessert i selve krigshandlingene. I denne boka vil du møte soldatene som kjempet, men like mye de mer usynlige hjelperne, spesielt kvinnene. Deres innsats var betydelig på mange felter, men har ikke blitt like mye verdsatt.

I boka har jeg også nevnt navn på noen av dem som valgte okkupantenes side. Navnene deres har vært offentliggjort tidligere både i aviser, tidsskrifter og bøker. Jeg håper deres etterkommere ikke vil føle det som en stor belastning. For hvem har rett til å dømme andres valg i en vanskelig situasjon? Hva hadde vi selv gjort hvis valget sto mellom å miste livsgrunnlaget og å melde seg inn i Nasjonal Samling for fortsatt å kunne brødfø familien? Og hvem har rett til å dømme kvinnene som valgte den forbudte kjærligheten med tyske menn?

Dette er ikke ment som noen unnskyldning for alle de brutale hendelsene som skjedde under krigen. Også i Kongsvinger ble mange mishandlet, noen ble drept. Andre steder i verden skjer det samme i dag. Det må vi aldri glemme.

Forfatteren av denne boka er ingen historiker, men pensjonert journalist med sterk lokalhistorisk interesse. Det enkeltpersoner uttaler i boka må også stå for deres regning. Jeg har valgt å la historiene bli fortalt i reportasjeform for å gjøre stoffet mer levende og interessant, selv om de fleste ikke trenger noen dramaturgi. De er sterke nok i seg selv og har fått fram både tårer, sinne og latter.

Dette er historiene til noen få av dem som gjorde en innsats under krigen. Mange er ikke nevnt. Det ville være en umulig oppgave å få med alle. Men la dem ikke være glemt av den grunn!

 Den viktigste årsaken til at denne boka ble til er Svein Arne Tvedt, grunnleggeren av Norsk Fengselsmuseum på Kongsvinger. Med sin levende fortellerevne og enorme kunnskaper vekket han min interesse for krigen. Det skjedde gjennom historien om lille Reidun som etter krigen vokste opp i fengslet, hvor de verste tyske torturistene sonet. Hun ble gestapistenes maskot. Svein Arne åpnet skuffer med fangeprotokoller, foto av gestapistene og et rikt materiale etter Reidun. Samtidig åpnet han min interesse og nysgjerrighet for krigen.

Denne boka og dette «lappeteppet» skulle jeg gjerne overrakt personlig til Svein Arne Tvedt med en stor takk. Dessverre gikk han ut av tida i juni 2022.

Kongsvinger, september 2022

  • Vera Wold

Kampene om Kongsvinger er i gang

16. april er det nærkamp med tyskere i skogen ved Vangen nedenfor Gullbekk. Lottene sørger for maten. Ruud-huset på Vangenspissen brennes ned. Flere vitner forteller at mange tyske, falne soldater brennes inne i huset. (Foto fra Eivind Husby)

Mislykket sprengning av Kongsvingerbrua

Kongsvingerbrua fikk en spesiell fasong etter en mislykket sprening som skulle hindre tyskerne å komme over Glomma. Broa var fortsatt i bruk fram til den nye hengebrua sto ferdig i 1949. (Foto fra albumet til en ukjent, tysk soldat. Tilhører Eivind Husby).

Lottenes innsats under krigen var uselvisk, modig og dristig.

Lottene var forberedt og med i kampene

Kvinnenes innsats som agenter, kurerer og lotter under krigen hadde stor betydning. Bjørg Berg (Broen) var en av mange lotter som gjorde en imponerende innsats under krigen. (Foto tilhører Laila Spilsberg Broen)

Mange av lottene fulgte med de norske soldatene nordover når kampene i Kongsvinger var tapt. Bjørg Berg (Broen) fikk opplevelser hun aldri glemte. Noe seinere ble broren Hugo Berg borte da båten han var ombord i ble torpedert. Bjørg kom aldri over tapet av den livsglade broren sin. (Foto tilhører Laila Spilsberg Broen)

Politiskolen på Kongvinger festning ble en ren nazi-skole

 Tyske og norske politisoldater i Kongsvinger. Den nye politiskolen på Kongsvinger festning var den eneste institusjonen som utdannet politiaspiranter under okkupasjonen. Målet var å skape et nytt korps av elitepolitimenn etter mønster av det tyske Orpo (Ordnungspolizei). De norske politielevene ble ikke bare trenet etter tysk modell, de ble til og med undervist av erfarne tyske Orpo-offiserer i tillegg til sine norske instruktører. Flere av de norske elevene rømte når de forsto hva kurset gikk ut på.

Tyskerleir, hundeskole og flyktningetrafikk var naboer på Nor.

Området ved Nor var et svært viktig område under krigen. Tyskerne bygde her den store Vennersbergleiren (Polizeilager Vennersberg) med 11 ulike bygninger (skimtes i nederste venstre hjørne). De hadde hundestall med 50-100 hunder nede ved Glomma (sees i øverste, høyre hjørne)- Samtidig foregikk en omfattende og livsfarlig flyktningetrafikk fra godsvognene som på kom på sidesporet nedenfor Lunderbye Nor. Her ble flyktningene hentet og ført over grensa av dristige og godt organiserte flyktningeloser. (Foto: Wilhelm Skappel, Widerøe 1953)

Aslaug - ung, tøff og torturoffer

Aslaug Sønsterud var bare 18 år da hun ble aktiv i motstanden mot okkupasjonsmakta. Hun var datter av XU-agent og lokomotivfører Ottar Sønsterud i Kongsvinger. Aslaug var modig og storkjefta, ble fengslet og torturert på Møllergata 19. Seinere havnet hun på Grini. I fangeavdelingen på Ullevål sykehus i Oslo traff hun Kåre Iversen Hafstad.

De to 18-åringene ble kjærester og planla et liv sammen. Men Kåre ble henrettet noen måneder seinere. Hans forbrytelse: “begunstigelse av fienden”. Sammen med noen andre forsøkte han å komme seg over til England i båt. Sangeren og forfatteren Per Vollestad har tonesatt brevet som Kåre skrev til sin mor noen timer før dødsdommen skulle fullbyrdes. Men Vollestads tillatelse gjengis sangen her:

https://www.facebook.com/100000309918290/videos/751632775967619/

En hemmelig henrettelse

Aslaug Sønsteruds kjæreste, Kåre Iversen Hafstad, regnet med å få ett års fengsel fordi han forsøkte å rømme til England med båt. Han ble isteden det yngste offeret under en hemmelig henrettelse på Håøya 25. februar 1942. Kåre skrev et brev til moren før henrettelsen, et brev som har rørt mange. (se linken over)

Marys dagbok om hverdagsliv, hat mot svikerne og tyskerjentene

Mary i kiosken

Mary Digerud skrev dagbok under krigen. Hennes beskrivelser forteller ikke bare om hverdagslivets utfordringer for å dekke daglige behov, men også om forholdet mellom innbyggerne, tyskerne og NS-medlemmene. Fra kiosken på jernbanestasjonen observerte hun det meste. Hun hatet jentene som innlot seg med tyskerne og “svikerne”, som valgte feil side.

Tyskerne var overalt. De doblet folketallet i Kongsvinger.

Tyskerne brukte mye hester under krigen. Mange bønder fikk beslaglagt hestene sine. Her et tysk tren, en forsyningstropp, i Glommengata. Bortsett fra Larsson-huset helt til venstre er alle husene i rekka borte nå. Fotograf Larsson tok bildet.

Tyske soldater hadde også fritid

Mange av de menige tyske soldatene forsøkte å skape seg et liv i Kongsvinger. Det var de tyske offiserene og de norske nazistene som var mest fryktet blant folk. Her prøver noen av soldatene seg på ski. De fleste var unge og ønsket å bli kjent med befolkningen. Når ungene laget hopp i snøen, skuffet de på ekstra snø på hoppet når tyskerne kom. Og så kunne de fryde seg når det endte med knall og fall. (Foto fra albumet til en ukjent, tysk soldat. Eies av Eivind Husby.)

Jøden Josef sang så tyskerne gråt

Josef Berg kom som østerriksk flyktning til Kongsvinger i januar 1939. Han var en ressurssterk mann med mange talenter, politisk og kulturelt aktiv og hadde en fantastisk sangstemme, Han trivdes veldig godt i Kongsvinger, hvor han hadde kurs og underviste på handelsskolen, hvor rektoren seinere ble nazist. Når krigen med jødeforfølgelsen kom, ble han i november 1942 sendt til utryddelsesleirene i Tyskland. Han overlevde blant annet Auswitsch som en av få norske jøder. De tyske fangevokterne kunne plassere ham på et bord når de festet og drakk, og tok ofte til tårene over den vakre sangen. Det kan ha vært med på å redde livet hans. Fotoet viser fangekortet til Josef fra Møllergata 19. I boka kan du lese deler av hans dramatiske historie. Du finner en del av den i hans egne opptegnelser her:

https://www.arbark.no/Utstilling/Dodsmarsjene/Dokumenter/Josef%20Berg%20Erindringer.pdf

Archive Block
This is example content. Double-click here and select a page to create an index of your own content. Learn more