Om boka “Den are sia. Historier om dem som holdt hjula i gang.”
(Flere foto og smakebiter fra boka lenger ned.)
Gjennom hverdagslige, dramatiske og morsomme historier om personer som levde på slutten av 1800-tallet, avdekkes nye sider av Kongsvingers historie på en spennende måte. Spesielt mye om jernbanefolk. Alt gravd fram gjennom flere år med research.
Fakta: 230 sider, 17×24 cm, rikt illustrert, innbundet. Navneregister over omtalte personer i boka. Trykt i Vinger og Glåmdal Trykkeri.
Boka utgis på eget forlag, Vera Wold Media, med støtte fra Kongsvinger kommune og Jernbanemuseets venner.
Design Einar Lukerstuen og Thea Moen Fossum.
Innholdet skriver seg fra perioden 1870-1900, handlingene er i hovedsak hentet fra stasjonssida og Midtbyen i Kongsvinger.
Mange historier om jernbanefolk; lokførere som sto ute på loket med en skjerm foran og ofte med snø oppover leggene. Konduktører som risikerte livet for å kontrollere billettene ved å balansere på de utvendige stigbrettene mens toget var i fart. Banevoktere og grindvoktere som døde eller ble lemlestet på jobb. Om gutta med sot i fjeset og møkk under negla, som jobbet i maskinavdelinga natt og dag.
Om «telegrafistinder» og søstrene Digerud, som jobbet i den bitte, bitte, bittelille kiosken på stasjonen. Mange muntre historier hentet fra jernbanen.
Hvordan var det å være fange i Kongsvinger Distriktsfængsel på den tida? Hovedpersonen i dette kapittelet er en ung mor som sitter på cella med to små babyer, tvillingene Olia og Maren, som hun fikk med faren sin.
Fyrstikkfabrikken i Kongsvinger ble bygd i 1878 ikke langt fra der mølla kom seinere. Fabrikken brant ned i 1883. Den var en av de viktigste arbeidsplassene på den tida, men etterlot seg også død og fordervelse. Fosforskader førte til store lidelser og død. Utgangspunktet er Gunda Amalie Olsdatter, som døde bare 13 år gammel. Mye trolig ukjent materiale om selve fabrikken.
Historien om dramaet ved Vinger Mølle i 1882 da fem gutter ble dratt under av møllehjulet da de kom roende. Ukjente detaljer omkring hendelsen og om guttene og deres familier.
Lokomotivfører, fagforeningsmann og politiker Christian Digerud. (Foto fra Norsk Jernbanemuseum)
Boka inneholder også historier om flere av dem som utvandret til Amerika.
En god del av stoffet er skrevet på grunnlag av notatene som lokfører Christian Digerud etterlot seg. Christian, som var sønn av hele Kongsvingers «Mor Digerud», var en rettskaffen, modig mann med stort hjerte. I notatene forteller han blant annet om da han som barn arbeidet i den livsfarlige Kongsvinger Tændstikfabrik, om skyssturer med hest og slede i sprengkulda til Austmarka, om hardt arbeid i lokstallen og om artige historier fra hverdagslivet.
Christian ble som voksen radikal venstremann i politikken og fagforeningsleder.
Gutta ved Kongsvinger jernbanestasjon, slutten av 1800-tallet. Foto fra Norsk Jernbanemuseum
I boka kan du lese om Kongsvinger Tændstikfabrik, som beskjeftiget mer enn hundre arbeidere i byen og omegn. Flere ble skadet av de livsfarlige stoffene. Blant de døde var 13 år gamle Gunda
Amalie Olsdatter. Dette bildet er hentet fra Rødfos (Raufoss) Fyrstikfabrik i 1885.
Fyrstikkfabrikken som ga arbeid og ødela liv
Kongsvinger Tændstikfabrik ble bygd på nordsiden av Glomma i 1878 og brant ned i 1883. Fyrstikkene ble eksportert til mange land, blant annet Australia, Japan og Kina.
Arbeidsdagen i fabrikken startet klokka 6 og varte til klokka 19. Mange barn arbeidet ved fabrikken, og mange limte fyrstikkesker hjemme.
en bestemor å være stolt av
Onsdag 12. desember 1900 blir grindvokter Martin Tveter ved Norsporta i Kongsvinger overkjørt av toget. Tilbake står gravide Karoline og deres seks barn. Barnebarnet Jan Martin Tveter er stolt av sin bestemor, som selv ble grindvokter og forsørget familien sin. Kapittelet “Døden på skinnene” handler blant annet om henne.(Foto: Vera Wold).
Sonet i fengsel med babytvillingene sine
En kald novemberdag i 1885 blir Karen Hilda Martinusdatter satt inn i Kongsvinger Distriktsfængsel med tvillingene Maren og Olia på noen måneder. Her skal hun sone en dom på 100 dagers fengsel for blodskam. Hun har fått tvillingene med faren sin, Martinius. En spesiell historie i boka “Den are sia”.
Lokomotivførere og fyrbøtere hadde en tøff tilværelse på lokomotivene når jernbanen kom. De nye tekniske vidundrene på milevis av skinner endret mye, blant annet i Kongsvinger. Lokførerne hadde bare en skjerm foran seg, og sto ute i all slags vær hele året. Å være lokfører var mange unges drøm. Men for å bli det, måtte de starte nederst på rangstigen og klatre seg oppover. De fleste tilhørte en økende mengde jernbanefamilier i Kongsvinger, som utgjorde den nye middelklassen. I boka møter du mange av dem som jobbet på togene, langs skinnene og på verkstedene. Folk med møkk under negla og sot i ansiktet. En historie vi har hørt alt for lite om.