De sitter og venter på muren utenfor havnepolitiet på kaia i Chios. SMH (det spanske helseteamet) og vi i CESRT er klar for tredje runde av båtlandinger med mennesker på flukt i løpet av ett døgn.
Vi var sammen for under en time siden, like ved Agia Emilianos hvor 22 syrere og egyptere fikk en medisinsk sjekk, mat, drikke, klær osv av oss. Lørdag formiddag var jeg også med dem.
Alpha (vaktsjefen vår) bruker en spesiell alarm på mobilen og en pin på kartet for å vise hvor landingen er. Klokka er 7.45 på denne søndagen, og jeg skal gå av 24-timersvakta om kort tid. Ei landing var det lørdag formiddag. Jammen skal jeg få med to til før søndagsfri. Det går rimelig fort på smale og svingete veier mot den lille landsbyen mens Googe-damen forteller meg hvor jeg skal kjøre. Det er tidlig søndag og lite trafikk.
Da jeg kommer fram sitter ti barn, to kvinner og ti menn i grøftekanten, omgitt av politi og hjelpere. De ser ut til å være slitne, men i brukbar form.
Før vi får gjort oss ferdige ved Emilianos, kommer melding om en ny gruppe mennesker på vei inn mot havna i Chios. De er plukket opp av GNR - en del av den portugisiske kystvakta. (Håper denne betegnelsen ble riktig. Iallfall er de en del av Frontex, EUs grensepoliti i Middelhavet)
Det bærer i full fart tilbake til varehuset, hvor ferdigpakka ladninger til nye landinger ligger klar. Sekkene med resterende poser fra forrige landing tas ut, og nye lastes inn. Alt har sin bestemte plass i bilen. Her er det system!
Størrelsene må være riktige, alle får sin pose med nødvendige klær.
Når vi kjører inn ved havnepolitiet og får tatt ut alt utstyret av den noe vaklevorne bilen, viser det seg at det fortsatt er en halvtime før den nye gruppa med båtflyktninger kommer. Alpha- Ben sender oss avgårde for å ta en kaffe. Anna, Meryem, Zac (som bare er 19 år) og jeg benytter sjansen;
Etter noen få slurker av kaffen på kaikanten, vendes alle blikkene mot det spesielle følget som fosser inn mot kaia.
Jeg får assosiasjoner til cowboyer når jeg ser de sortkledde, uniformerte politimennene med sine bredbremmede hatter stå der i båten, omgitt av 43 flyktninger, noen av dem med hvite munnbind. På slep har de en gummibåt fylt av bilringer. Seinere på dagen tar jeg bilde av den:
Alle er klar på kaia: politiet,helsepersonellet og vi i CESRT med seks personer. SMH må først få tid og ro til å sjekke helsetilstanden. Her er 13 barn i alle aldre, 12 kvinner og 18 menn. Flere er gamle og skrøpelige og klarer såvidt å sitte på murkanten der de blir plassert og holdt under oppsikt Det er afghanere, somaliere, syrere og irakere.
Mange unge jenter. De er lette å få kontakt med når de får velge hver sin hijab fra sekken jeg holder fram. Vanskelig å velge. Det er som å være i en butikk hjemme. Jenter er jenter! Godt å se.
Jeg blir bedt om å være med et par av ungjentene til et sted hvor de kan få gått på do. Mens de setter seg ned bak muren mot havet, holder jeg vakt. (Her er det ikke mange som blir bært på gullstol, Listhaug!)
De vet det kanskje ikke, men det de får av oss, teppene, klærne og toalettartikler vil komme godt med når de kommer til flyktningeleiren. Der er det ikke mye å få… og forholdene er svært kummerlige.
Ekstra godt er det forøvrig å dele ut croissanter og vann som jeg dagen før har kjøpt i butikken her for donasjoner fra mine givere (Vipps 93481332 ❤️😉). Direkte bistand til folk i nød, uten mellomledd. Det er pur glede!
Seinere denne søndagen skal det komme flere båter med slitne mennesker på flukt til Chios og de andre øyene. Da har jeg gått av vakt fram til i morgen.
Antallet øker sterkt igjen. Leirene er overfylte. Dette er så uverdig behandling av mennesker i nød! Hva gjør politikerne? Noen kaller oss frivillige for forbrytere. Ettertida får dømme.