Foto: infoMigrants
Likposene legges i kistene. Fem barn og to kvinner på vei over havet fra Tyrkia til Chios druknet for to uker siden. Båten de satt i var overbelastet. 12 reddet livet. Hadde de kommet seg i land, hadde Chios Eastern Shore Respons Team (CESRT) stått klar med mat, drikke, tørre klær, en kosebamse til barna.
Nå er jeg igjen klar for å være en del av redningsteamet. Jeg klarer ikke å la være, selv om det koster både krefter og penger. Om ei uke er jeg på plass igjen.
Målet med denne bloggen er å fortelle om det som virkelig skjer, så nært som mulig til de berørte. Jeg ønsker å bidra som et slags tidsvitne fra en ubarmhjertig virkelighet så fjernt fra vår egen trygge hverdag.
Disse sju døde, som du ser i posene og kistene på bildet over, er «bare» en liten del av alle båtflyktningene som også i år har druknet på vei til Hellas, Spania eller Italia. Nærmere 1100 har betalt med livet bare hittil i år. Det er farligere enn noen gang å krysse Middelhavet på vei mot EU.
Den siste tida har antall båter til Chios økt. CERST-Teamet har være ute og tatt imot opptil fem ganger om natta. Om dagen jobbes det med å gjøre klar nye ladninger med klær og utstyr. Det er hardkjør…
Jeg følger teamet på Facebook og teller opp hvor mange de har tatt imot de siste ti dagene: 16 båter med 510 mennesker. Flere nasjonaliteter, men flest afghanere og syrere.
Og det er så mange barn! Over 40 prosent! 216 barn sammenklemt i små, livsfarlige gummibåter bare disse ti dagene i bølgene i stummende mørke. Våte og kalde når de kommer til land.
En av båtene som strandet i Lefkonia natt til 10. Oktober hadde 17 barn ombord. (Sammen med seks kvinner og åtte menn, alle afghanere)
(Bildene av båtene er tatt av CESRT-teamet denne uka.)
Jeg forbereder meg så godt jeg kan på forhånd. Har leid samme leilighet som de tre siste gangene hos de hyggelige foreldrene til Stamatios. Der føler jeg meg trygg og hjemme. Utleier Vassilakis billigste bil er leid og skal stå klar på flyplassen. Den skal etterhvert stappes full av søppelsekker med tøy og utstyr.
Selv om telefonen og google maps er de viktigste arbeidsredskapene, så har jeg kjøpt et stort papirkart over øya, noe som gir bedre overblikk i en stresset situasjon når man skal finne ei ukjent strand i nattemørket. Ny hodelykt pakkes også i kufferten. Jeg er snart klar! (Går det an, egentlig?)
Jeg både gruer og gleder meg til å være med greske Toula og hennes stadig skiftende team av frivillige igjen. Vi kommer og går, Toula er der alltid, slik hun har vært siden 2015. ❤️💪
Det føles som å komme hjem.
Jeg er veldig takknemlig for bidrag til båtflyktningene. De blir brukt til innkjøp av noe av det de trenger.
Hver krone teller! Vipps 93481332 merket Chios, eller overfør til konto 9801 48 47650.
Takk! ❤️