Kalde flyktninger som har tilbrakt natta i en gummibåt på Middelhavet er glade og takknemlige for en kopp varm te med mye sukker. Åsa og jeg gjør klar for den andre båtlandingen en kald novembernatt.
Når du først har forsøkt å være medmenneske for båtflyktningene på Chios en gang.... ja, da er det vanskelig å la være å strekke ut ei hånd igjen til alle disse barna, kvinnene og mennene som lider i de greske flyktningeleirene. Flybillettene er bestilt, overnatting også. 15. april drar Åsa og jeg til Chios igjen for tredje gang. Denne gang har vi også fått med en annen pensjonist, som ønsker å bidra. Mer info kommer seinere.
Du kan gjerne bidra nå, hvis du føler for det. Men mange som bidro sist, må ikke føle noe press om å gi også denne gangen. Kanskje du heller vil gi et nikk og et smil til noen av flyktningene som bor på hjemplassen din? Åpne opp for nye inntrykk og nye bekjentskaper?
Det vil garantert berike livet ditt!
(Du finner betalingsinfo under fanen Bidra.)