- Vi vil at barna i flyktningeleiren skal få bamser!
Beskjeden som fulgte en av donasjonene som Anne og jeg fikk til å hjelpe beboerne i flyktningeleiren Vial på Chios var klar. Den kom fra barna som hadde gitt pengene. Alle barn trenger en bamse å kose med! Så klart. Spesielt når de bor i en fattligslig container bak piggtrådgjerder, langt inne på øya. Noen av dem uten foreldre, uten holdepunkter i en fremmed verden.
Utstyrt med to store handlevogner dro Anne og jeg til lekebutikken på Chios og handlet litt forskjellig som vi mente at barna i leiren kunne få glede av. Spente var vi på om bamsene ville bli like populære som fotballene, perlesett, roboter og mye annet. Den eneste beskjeden vi hadde fått før vi dro, var at vi ikke kunne handle store gjenstander. For det får barna ikke tatt med seg når de en gang i nær eller dessverre fjern fortid forlater leiren.
Det føles ikke alltid like greit å be om pengegaver fra venner og bekjente for å hjelpe folk i nød. Men hver gang blir jeg like overrasket og glad. Denne gangen klarte Anne og jeg å få inn rundt 33 000 kroner, hvorav en donasjon fra Solidaritetsnøster på nesten halve beløpet. Det er grunn til å si en hjertelig takk til alle dere som har donert penger til flyktningene gjennom oss. Hjertelag og omtanke for andre mennesker fins overalt.
Lederen for Offene Arme, Toula, hadde laget lister over ting vi kunne handle inn. En del ble bestilt fra firmaer i Athen, på grunn av fordelaktige priser. Men en god del ble også bruk til å handle klær, sko, toalettartikler, vaskepulver, leker og annet i forretningene på øya.
Kort fortalt; vi kunne forsyne beboerne i Vial med over 350 joggebukser, 50 leggings, 50 t-skjorter, 200 truser, 90 skjørt, 50 bh’er, mer enn 200 deodoranter, sanitetsbind, vaskepulver, 10 par sko, og en god del andre ting. Dette er virkelig effektiv og direkte hjelp uten ekstra kostnader.
Joggebukser er et greit plagg å ha for folk på flukt. Helst i mørk farge, Her er Toula, Anne og jeg med en av forsendelsene, kjøpt av penger fra våre givere i Norge.
En del av innkjøpene våre ble delt ut i en såkalt Pop-up-butikk. «Lokalene» til denne spesielle gratisbutikken består av bord og stativer satt opp på en støvete sidevei ved flyktningeleiren. På bildet over er blant annet Anne bokstavelig talt i ferd med å sette et stativ på beina. Den ble fylt med skjørt, abayas og annet som kvinnene selv kunne velge mellom.
Litt lenger bort plasserte vi lekene som vi hadde kjøpt. Her kunne barna velge en ting hver. De fikk også hver sine pose med godteri. Ikke “hverdagskost” for barn på flukt…
De norske barna som ville at deres jevnaldrende i leiren skulle få en bamse hadde helt rett. De mjuke, gode bamsene forsvant først. Og å se barna med en bamse tett inntil kinnet ville ha varmet hjertet til hvem som helst. En liten trøstekompis å sovne inntil om kvelden i denne store, ukjente tilværelsen de har blitt kastet inn i.
Hjelp i rekordfart
PS : Hvor gavmilde mange er, og hvor raskt hjelpen kan nå fram fra et menneske til et annet, fikk vi et godt eksempel på etter at vi hadde kommet hjem til Norge. En pensjonist fra Kongsvinger hadde lest om vår lille hjelpeaksjon i Glåmdalen. Han tok kontakt og ønsket å bidra. Samme dag som han overførte et stort beløp til vår flyktningekonto, bestilte Toula en ladning med sko fra Athen. Hun er nøye på å velge ulike farger og utførelser slik at flyktningene ikke skal føle det som en slags uniform,
Regninga ble betalt fra banken, og under ei uke etter at pengene var gitt, sto det en ladning med 84 par gode sko foran døra til varehuset til Offene Arme på Chios. Samme dag ble en del av dem plassert ut i gratisbutikken og flere flyktninger kunne gå den time lange turen tilbake til leiren med nye sko. Om de kanskje fikk gnagsår var de nye skoene? Ikke godt å si. Men fornøyde var de sikkert uansett, takket være vår gavmilde pensjonist i Kongsvinger. Snakk om ekspress-hjelp!
Fra: Kongsvinger-pensjonist Til: Flyktninger med utslitte eller ingen sko på beina. Takk Ivar!
