De står tålmodig i solsteiken og venter i kø. På ei lita pakke vaskepulver beregnet på å vaske tøy for hånd i kaldt vann. Rundt 100 mennesker på flukt står og venter på en sidevei et stykke unna flyktningeleiren Vial på øya Chios i Hellas. På ei lita pakke vaskepulver. Kvinnene får også utdelt en grå pose. Inni den er det sanitetsbind, som også er mangelvare i leiren.
En av veteranene i hjelpearbeid, Gary fra Texas, har kjørt den store kassebilen fra varehuset til Organisasjonen Offene Arme (tidligere Chios Eastern Shore Respons Team), til flyktningeleiren. Bilen har skranglet seg av gårde til Vial på svingete, humpete veier fram mot målet med noe som virker som kollisjonsnære møter med biler imot.. I tillegg til Anne (Høstad With) og meg er det fire yngre hjelpearbeidere med. Iført oransje vester og med idmerke med foto rundt halsen gjør vi oss klar til utdeling av varene.
Bilen parkeres, bord og plastkrakker settes ut langs veigrøfta. Oppgaver fordeles. Alt er gjennomtenkt og velorganisert. Jeg får i oppgave å dele ut kølapper til dem som kommer. Italienske Diletta og Mathilde har pc med oversikt over hvem som har fått vaskepulver og sanitetsbind tidligere. Alt må være likt og rettferdig. Alt registreres etterhvert som kvinnene, mennene og barna kommer.
Men hvor blir de av? Kommer det ingen? Men så kommer en lang rekke med mennesker gående oppover mot oss. Over 40 av dem kom i en gummibåt over fra Tyrkia dagen før. Den minste av dem er en liten gutt på 9 måneder, som nå henger i en fatle på ryggen av moren sin. Flere av kvinnene er synlige gravide, de vagger avgårde på den støvete veien.
Allerede i går var noen fra Offene Arme i leiren og ga nykommerne «landingpacks» fordelt i store, blå plastposer merket med nødvendig info for riktig fordeling. I posene er det sett med tøy og toalettartikler. Førstehjelp til slitne, kanskje våte og frosne mennesker på flukt I leiren er det ingen selvfølge å få det de trenger.
Min oppgave under utdelingen er å fordele kølapper, og det er en hyggelig jobb. Enklere å slå av en prat med dem som kommer. De fleste snakker engelsk, en del fransk. De fleste er blide, noen synlige slitne og med tomme blikk. Barna leker som unger pleier.
Etter noe over to timer har rundt 100 kvinner, barn og menn vandret tilbake til leiren med den lille pakka med vaskepulver. Og kvinnene med en liten, grå pose i tillegg.
Kanskje er det dagens eneste happening? I leiren med flere hundre beboere skjer det lite, eller ingenting. Livet består av venting på svar på søknader om å få opphold i Europa, det forgjettede «land» Det kan ta nerveslitende lang tid.
Og vi står tilbake med en litt flau følelse av at vi er velstående mennesker fra den vestlige verden som deler ut almisser mens mottakerne takker og bukker.
Anne og jeg har vært så heldige å få inn endel penger fra snille venner og bekjente, og i dag fikk vi noen av varene som trengtes; T-skjorter, skjørt, undertøy, sanitetsbind, deodoranter og mange par sko. Noe er bestilt i større kvanta fra Athen, mens vi selv var i butikker her på øya og handlet. Da får øyboerne på Chios også noe igjen for å måtte ta imot båtflyktningene.
Alle varene fikk øyeblikkelig plass i den gratis butikken vår i varehuset på Chios. Om kort tid vil beboerne i leiren gå den en times lange turen fra leiren til butikken for å motta noe av det der. De får selv velge et visst antall plagg.
Det gir en følelse av takknemlighet og glede å kunne se at gavene tas i bruk, uten fordyrende mellomledd.
Er det noen som ønsker å bidra til å hjelpe våre medmennesker på flukt, kan beløp (små er like velkomne som større) via Vipps til
Anne : 91 69 83 46
Vera 93 48 13 32
Eller bankoverføring 9713 10 04498
Vi ser det gjør en forskjell.
Ferdig med utdeling av vaskepulver, gitt av solidariske mennesker i Tyskland. Halvlunkent vann smaker himmelsk!