Bildet er fra avisa Aljazeera, som kom innenfor Moria Leir i fjor.
Kompasset mitt har satt ny kurs. Fortsatt til ei øy med altfor mange flyktninger i Hellas, men denne gangen blir det til Lesbos og Dråpen i havets Drop Centre like utenfor flyktningeleiren Moria. Mye er sagt og skrevet om denne forferdelige overbefolkede leiren. Det kommer jeg garantert tilbake til. Også til det tilbudet som flyktningene får av organisasjonen der.
Åsa (Rejkestam) og jeg har vært på Chios tre ganger de to siste åra. Der har vi vært frivillige for Dråpen i havet og for CESRT (Chios Eastern Shore respons team). Vi har vært med på nattevakter med mottak av flyktninger som kommer våte og utslitte i gummibåter eller har blitt plukket opp av den greske kystvakta og brakt i land.
Vi har delt ut mat, klær, bleier. Trøstet og klemt. Lyttet til hjerteskjærende beretninger. Vi har hentet barn, kvinner og menn fra leiren Vial og tatt dem med til omsorgssenteret HOPE, hvor de har fått dusjet, nye klær og toalettartikler. Vi har fjernet lus i små barnehoder, lekt med barna, danset, tegnet, ledd. . Vi har vært - og er fortsatt - med i et stort fellesskap over hele kloden. Et fellesskap hvor de som er på flukt og vi hjelperne holder kontakten. Solidaritet, heter det visst.
Mange mener at vi opplever en solidaritetskrise, og ikke en flyktningekrise. For meg handler dette om å være medmenneske for folk i nød. Det kunne vært meg og deg! Personlig får jeg ikke gjort så mye med de menneskefiendtlige beslutningene som jeg mener blant annet norske politikere tar. Men jeg kan ta spranget ut at mitt trygge og priveligerte liv her i Norge og inn i en helt annen verden; en verden der barn, kvinner og menn er fanget i en uholdbar situasjon i forferdelige omgivelser. Jeg får være «en dråpe i havet» og bidra til å gi noen av mine medmennesker en utstrakt hånd. En liten stund. Jeg vet det betyr noe. Sammen gjør vi frivillige fra hele verden en forskjell. Fordi vi bryr oss.
Ved tidligere opphold og også før denne reisen, blir jeg like glad over det nettverket som frivillige og flyktninger bygger via Internett. Med meg i kofferten har jeg sjakkutstyr, lærebøker i sjakk og norskundervisnings-bøker som andre «dråper» har bedt meg ta med i kofferten.
Najib, som har bodd i Bodø, men nå sitter fast i Moria, vil lære mer norsk. På GIV - Glåmdal Interkommunale Voksenopplæring - har jeg fått med norskbøker, som norske Alise formidlet at han ønsket seg. Ane-Lene Rygh lurte på om noen kunna ta med sjakk-utstyr. Hun har sendt det til meg, og det ligger klart i kofferten.
Gleder meg til å se ansiktene deres når de mottar gavene på mandag.
Har du lyst til å gi en håndsrekning til flyktningene på Lesbos,kan du gjøre det ved å vippse meg på 93481332. Jeg handler da det Moria-beboerne trenger lokalt. Eller du kan gi et bidrag via www.drapenihavet.no. Alle kan gjøre en forskjell for noen. ❤️
Farzana Qasimi var flyktning fra Afghanistan. Nå arbeider hun ved voksenopplæringssenteret GIV i Kongsvinger. Bøkene har hun selv hatt god nytte av. Nå får Najib i flyktningeleiren Moria bøkene i gave. Han gir ikke opp drømmen om å komme hjem til trygge Norge. 😢
Å spille sjakk på senteret til Dråpen i havet utenfor flyktningeleiren Moria er en kjærkommen avveksling for flere av beboerne. Sjakk-klokker fantes ikke på Lesbos. Ane-Lene gir dem utstyret, som garantert vil bli gledelig mottatt.