Det er under ei uke siden den lille jenta på fem måneder kom gjennom bølgene over havet fra Tyrkia til Chios. Ikke i et cruiseskip, men i en liten, overfylt gummibåt sammen med foreldrene, og søsknene. Med fare for livet. Det vet hun lite om der hun sutter på tommeltotten i Åsas trygge favn.
Denne fredagen i april får både Åsa og jeg nyte å ha den lille babyen i armene når familien kommer til HOPE, Peoples House, for å få en etterlengtet dusj og nye klær. Åsa tilbyr seg å holde babyen mens foreldrene er inne i klesavdelingen og finner klær. Jenta bytter armkrok uten at foreldrene nøler.
De er en familien på seks. I tillegg til babyen er det to jenter på 8 og 11 år, en gutt på 5. Fire av ti som kommer som båtflyktninger til Hellas er barn. 40%! En stadig større andel av dem drukner underveis, viser statistikken fra UNHCR. Det nevnes ikke engang i en notis i mediene hver gang noen drukner. Hittil i år har over 500 mennesker druknet i Middelhavet underveis til den «europeiske festningen», som noen velger å kalle EU.
I snart ei uke har firebarns-familien bodd i flyktningeleiren Vial. Nå er de overmodne for en varm dusj og rene klær, og lek i tilnærmelsesvis naturlige omgivelser. Det får de her:
Det er en ressurssterk familie som har flyktet til Hellas. De er rolige, stolte mennesker som har avfunnet seg med sin skjebne. Jentene på 8 og 11 snakker begge engelsk. De er høflige og blide. En ressurs dit de kommer. I HOPE får de kost seg sammen etter slitsomme dager i leiren.
Denne fredagen får noen av de frivillige i CESRT kontakt med to av mange som nå bor under åpen himmel utenfor murene i Vial, mellom toalettene og fotballbanen. Det er to gravide kvinner. Vi har flere telt liggende i varehuset, og de to franskmennene våre laster inn ladningene og drar avgårde.
Ansatte i leiren setter også pris på at de får vite om de to sårbare kvinnene og at de får telt av oss. Noen som stiller spørsmål ved hva millionene fra EU til greske myndigheter for å hjelpe flyktningene brukes til? Her er det dårlig med Sylvi Listhaugs gullstoler og å hjelpe flyktningene der de er. Godt å vite at det finnes gode mennesker i alle land som synes det er verd å gi direkte bidrag til båtflyktningene uten videre byråkrati og omveier.
Så takk til alle dere som har bidratt og som vil bidra! Åsa, Ellen, jeg og alle de andre frivillige kan gjennom gavene gi direkte hjelp til båtflyktningene, samtidig som lokale, greske firmaer får økt omsetning. Det trengs.
(Se under Bidra øverst på siden, hvis du føler deg kallet. 😎)