Det er så mye godhet og vilje til å hjelpe medmennesker som er i en vanskelig situasjon!
Det har jeg virkelig fått nye bevis for etter at noen innlegg på Facebook og en artikkel i Glåmdalen uventet har utløst mange bidrag til å hjelpe båtflyktningene på Chios. 22 350 kroner står det nå på min Chios-konto. Og bidragene drypper fortsatt inn...
Og det er bakgrunnen for at denne pensjonerte NRK-journalisten nå forsøker å skrive en blogg om det som skjer.
Åsa Rejkestam og jeg drar til den greske øya Chios søndag 22.10.17. Dagen etter starter vi å jobbe for den greske organisasjonen Chios Eastern Respons Team. Teamet der holder oppsyn med kysten natt og dag, tar imot båtflyktningene når de kommer til land. De får mat, tørre klær og førstehjelp. Menneskelig nærhet og forståelse. Så blir de kjørt til den allerede overbefolkede flyktningeleiren Vial, et stykke inne på øya. Den drives av militære. Skal komme nærmere tilbake til den seinere.
På Chios har CESRT et eget barnehus, hvor barna får ta seg en dusj, får omsorg, klær, mat og leke slik barn egentlig skal gjøre. Dessuten et varehus med gratis klær, annet utstyr og engelskundervisning.
I januar 2017 var vi også frivillige på Chios. Da for Dråpen i havet. Fordi den kommunale flyktningeleiren Souda, hvor Dråpen arbeidet, ble nedlagt i høst, har organisasjonen flyttet sin virksomhet til Lesbos. De bistår også i to flyktningeleire på det greske fastlandet. Du kan lese mer om deres virksomhet ved å følge linken nedenfor.
Åsa og jeg vil kjøpe det flyktningene har behov for der og da. Da får også den greske handelstanden glede av pengene.
På denne bloggen vil dere snille bidragsytere få se hva pengene deres brukes til og følge med på våre opplevelser. . På godt og vondt. Sist uke kom det fem båter til øya med over 450 personer i løpet av ett døgn. Veldig mange barn og kvinner.
Toula, lederen for CESRT, forteller at de frivillige har jobbet natt og dag for å hjelpe dem.
Ikke rart Åsa og jeg er spente på hva som venter oss. Hvordan blir arbeidsdagene? Vi aner ikke. Det eneste CESRT har bedt oss ta med, er varme klær, hodelykt og smil.
Svarene på alle de andre spørsmålene får vi når vi møter Toula og resten av teamet mandag morgen...
Det skal dere også få høre mer om.
https://www.drapenihavet.no/no/hjem/
Dette er Kari Strand fra Kongsvinger, som lurte på om jeg ville ta med noen hjemmestrikkede ullsokker til kalde barneføtter på Chios. Hun får stå som symbolet på givergleden! ❤️
Her er artikkelen i Glåmdalen 17.10.17:
