Hvor ble de palestinske unggutta av? Dette spørsmålet stiller jeg meg ofte når jeg ser massedrapet på palestinerne i Gaza. Et rent folkemord. De jeg tenker spesielt på er en stor gruppe palestinske unggutter mellom 15 og 18 år som jeg møtte sist jeg var på de greske øyene for å være frivillig medhjelper blant folk på flukt.

De tidligere gangene jeg har vært nedover har hovedtyngden av menneskene på flukt, som hadde strandet på ei gresk øy med en uviss skjebne, vært afghanere, syrere. somaliere og irakere. I mai i år dukket det plutselig opp en stor gruppe med palestinske ungdommer som hadde kommet over havet til Chios natta før i en gummibåt. Vi litt eldre frivillige fikk med en gang tilnavnet “mama”, og ble møtt med høflighet og ærbødighet.

Gjengen fikk låne en fotball, et bordtennisbord og litt annet aktivitetsustyr mens de ventet på å komme inn i gratisbutikken vår (Offene Arme/Chios Eastern Shore Respons Team). De var glade fot noe kaldt å drikke og ei pakke med kjeks. Det ble god tid til å prate med dem. Gutta snakket godt engelsk og fortalte med trist mine og en del sinne om sine opplevelser og hvorfor de hadde rømt.

Da de parvis fikk komme inn i butikken og velge t-trøyer, bukser, sko, toalettartikler og annet merket vi med en gang at dette var en litt annen gruppe enn vi hadde hatt tidligere. De brukte lang tid på å velge hva de ville ha. Det var en gjeng veldig bevisste, unge menn. Et tap for landet de forlot.

Hvor er de nå? Har de blitt nødt til å leve på gata som mange andre folk på flukt, eller har de fått et sted å bo? Uansett; de kom seg unna før drapet på palestinerne ble igangsatt. Men de unge fjesene dukker ofte opp i tankene mine. De reddet iallefall livet.