352 barn, kvinner og menn har hittil i år (1.4.2019) mistet livet i Middelhavet. De hadde betalt dyrt for den farefulle ferden i elendige gummibåter og farkoster til det de trodde skulle bli et bedre liv. Visste du det? Det vil si gjennomsnittlig 4 hvert døgn... For ikke lenge siden fløt et lite, hodeløst barn iland på en strand. Få bryr seg.

Antall døde og savnede i Middelhavet bare hittil i år er en større katastrofe enn da de to Boeing-flyene styrtet i Javasjøen og i Etiopia.  Men flyulykkene angår oss mer, ikke sant? Det kunne jo vært meg eller deg på vei til et reisemål med våre norske pass i lomma. Og noen nordmenn mistet jo også livet. (Selvfølgelig en tragedie for dem som rammes.) Nordmenn er viktige. Da trer tradisjonelle nyhetsmekanismer i kraft i norske medier. Jeg har selv vært med på vurderingene i redaksjonene.

Men flyktningene fortsetter å komme, selv om risikoen for å miste livet har blitt stadig større. Prosentvis dør flere. Vaktholdet som EU har ute i Middelhavet har blitt forsterket og smuglerne tar større sjanser. 

Denne uka har 17 båter med 654 mennesker forsøkt å komme fra Tyrkia til de greske øyene, men den greske kystvakta har klart å stanse mesteparten. Bare seks båter med 180 personer, svært mange av dem barn, nådde Hellas. De fleste andre endte med å bli arrestert av tyrkerne. (Info fra Aegan boat report)

Her kan du se hvordan flyktningestrømmen over Middelhavet har vært i år fram til nå (Info fra UNHCR FNs høykommisjonær for flyktninger)  De fleste som kommer til Hellas strander på Lesvos, men nå ser Samos ut til å bli et stadig hyppigere mål.

Farid er en av mange som har forsøkt å komme seg over til Hellas via Tyrkia og Middelhavet. To ganger ble gummibåten han var med i stanset, tredje gangen klarte han det. Nå har han vært i flyktningeleiren Moria her på Lesvos i 7-8 måneder.  

Han var så optimistisk da han hadde klart det. 25 år gammel, ressurssterk, universitetutdannet journalist med flere års praksis i radio. Europa måtte da være klar for ta imot ham? 

Etter noen måneder forsto han at det ikke var så enkelt. Han har jobbet aktivt for å få de riktige stemplene i papirene for å komme videre. Men stanger hodet i veggen. Han har blitt motløs og sliter med å holde humøret oppe. Sier at det er mye verre å bo i leiren enn å være på flukt. 

For Dråpen i havet har han blitt en viktig ressurs. Språkmektig som han er, fungerer han som en god tolk. Han bidrar også ellers i arbeidet, ikke minst på kafeen, hvor han tar i et tak med det meste. 

Som journalist rapporterer han også på Facebook fra innsiden av Morialeiren og gir oss andre et innblikk i de forferdelige forholdene der.

Men han sliter. Det hjelper lite å innprente ham at han er så ung, så ressurssterk og har framtida for seg, bare han ikke gir opp.  Han nikker høflig, men ser ut i lufta og rister på hodet. Det blir bare ord. Ord fra enda en av de utenlandske frivillige som har sine pass i lomma og kan gjøre som de vil mens han stanger hodet i EU-muren som ikke vil åpne seg.